Elleve spor, to av dem med en spilletid på over elleve minutter, seks andre med en spilletid på over seks minutter, samt fire korte låter - her er en lang plate som er like mektig og like annerledes som den er utypisk Tool som den er erketypisk Tool. Er du med? Siden bandet ble dannet i Los Angeles i 1990 har Maynard James Keenan & co. beveget seg på siden av annen moderne hardrock. Tool er et progband, inspirert av King Crimson og Pink Floyd, men samtidig ikke. Tool er et metalband, men samtidig så mye mer. De progressive elementene er tonet ned på 10 000 Days, Tools fjerde fullengder. Vokalen er trukket noe tilbake og gitaren dyttet noe fram. Låtene er mørke, ofte atmosfæriske og slettes ikke så harde som noen kanskje hadde forventet. Men dette albumet dreier seg ikke om tilfredsstille forventninger. Dette er verken Ænima eller Opiate, men en skive som, nok en gang, bryter med hva Tool tidligere har gjort. Dette er Tool-plata du ikke visste at du trengte, men som over tid fester seg og gjør deg avhengig. Store plater av store band fungerer ofte på den måten.