Debuten 19, utgitt i 2008, ble hyllet av kritikerne og mottok to Grammy-priser. Ganske nøyaktig tre år senere slipper London-jenta Adele den etterlengtede oppfølgeren - innspilt mens hun fortsatt var 21 år gammel, og titulert deretter. Profilerte låtskrivere og produsenter sto tilsynelatende i kø for å bidra til 21, for øvrig innspilt i både London og solfylte Malibu, og først i rekka var stjerneprodusent Rick Rubin (Johnny Cash, Beastie Boys, Red Hot Chili Peppers). Adeles formidable vokal får denne gang utfolde seg over et bakteppe av roots-, soul- og bluesinspirert popmusikk som ofte er hakket mørkere og mer emosjonell enn på forgjengeren, men som fortsatt er pepret med radiovennlige hooks. Første singel fra albumet var den moderne, stakkato soulhymnen "Rolling In The Deep", mens "Rumour Has It" kanaliserer rockabilly-dronning Wanda Jackson og "Lovesong" er en akustisk bossa nova-versjon av The Cure-låta fra 1989. Lydbildet veksler mellom det storslagent orkestrerte og det intimt minimalistiske, sistnevnte blant annet på den intenst vakre pianoballaden "Someone Like You" - men Adele har faktisk, de ulike inspirasjonskildene til tross, laget et album som føles gjennomført til siste tone og unikt for nettopp henne. Et nydelig og påfallende modent album, utelukkende fylt av høydepunkter.