2004-skiva American Idiot var uten tvil Green Days største suksess, kunstnerisk og kommersielt, siden gjennombruddet med Dookie i 1994. Snaue fem år senere slipper de oppfølgeren, et ambisiøst konseptalbum bandet har jobbet med i intet mindre enn tre år. Gjennom like mange akter ("Heroes And Cons," "Charlatans And Saints" og "Horseshoes And Handgrenades") følger vi, på godt og vondt, et ungt par gjennom århundret så langt. Musikken strekker seg over hard garasjerock så vel som ubeskjedent ekstravagante låter à la Queen, mens tekstene i beste Green Day-ånd veksler mellom det personlige og det politiske. Et gjennomgående tema på dette apokalyptiske protestalbumet er oppløsningen av det amerikanske samfunnet, men med nasjonens iboende og ukuelige håp som motvekt. Sammenligningen med American Idiot er uunngåelig, dette er vel også hva man kaller en "rockeopera" - men dypest sett trekker bandet også linjer helt tilbake til Dookie, med en basis av tre kompromissløse akkorder over konsise trommer. 21st Century Breakdown er tydelig inspirert av storheter som The Clash, The Who, Bruce Springsteen, Led Zeppelin og nevnte Queen, og produsert av ikke ukjente Butch Vig (produsent av bl.a. Nirvanas Nevermind). Vig gir bandets stadionpunk muskler, samtidig som han er flink til å understreke lekre detaljer hentet fra 60-tallspop og grandios, klassisk 70-tallsrock.