Terroren som rammet oss 22. juli 2011 utfordrer våre intellektuelle og emosjonelle evner, slik 9/11 gjorde det med USA for 10 år siden. For å forstå terrorhandlingene må vi søke etter svar innenfor flere kunnskapsområder og fagmiljøer. Boken analyserer selve terrorhandlingen, men også våre reaksjoner på terroren, og kaster slik lys over noe som fremdeles er vanskelig å begripe. Var terroren en gal manns verk eller en ideologisk motivert handling? Forklares terrorhandlingene best gjennom et fokus på psykiatriske faktorer? Eller på samvirket mellom psykologiske og politiske? Hvilket fokus, og hva slags kunnskap gjør oss i stand til å forebygge terror? Andre vesentlige spørsmål som reises i boken er: Hvordan fungerte sentrale institusjoner etter terroranslaget? Hvilken rolle spilte mediene? Sviktet Universitetet i Oslo da Fjordman fikk godkjent sin masteroppgave? Og hvordan har egentlig rettsstaten Norge fungert etter 22. juli?