Da Ernie Isley koblet den elektriske gitaren sin til en vrengpedal, staket han samtidig ut en ny og suksessfull kurs for seg selv og brødrene. Deres glatte, dresskledde Tamla/Motown-uttrykk ble erstattet av langt frekkere rytmer og noen virkelig spektakulære gitarsoloer, noe som på 1973-utgivelsen 3+3 ga seg utslag i gullkorn som "That Lady, Pt. 1 & 2" (opprinnelig titulert "Who's That Lady") og "Summer Breeze" (en coverversjon av Seals & Crofts' folkhit). Og albumets to mest kjente låter skinner ikke alene, de er nemlig i prima selskap med blant annet "The Highways Of My Life", James Taylors "Don't Let Me Be Lonely Tonight" og spretne "What It Comes Down To". Alt i alt: fantastisk soul med funky, rocka krydder. En klassiker. Denne utgaven inneholder også en liveversjon av "That Lady".