Å minnes de døde handler om hvordan minnet om mennesker ble ivaretatt i Norge etter reformasjonen.Den lutherske reformasjonen på 1500-tallet bidro til viktige endringer i måten å forholde seg til døden og de døde på. Forestillingen om skjærsilden ble avvist, og dermed også troen på at det var mulig å hjelpe de døde som befant seg der gjennom forbønn og sjelemesser. Desto viktigere ble det å dø med en sann tro. Det var også om å gjøre å holde minnet om de døde ved like. Blant de viktigste kildene til å belyse den lutherske minnekulturen de første generasjonene etter reformasjonen er likprekener og epitafier (minnetavler over de døde). Dette kildematerialet er tidligere lite undersøkt i norsk sammenheng, men spiller en sentral rolle i denne boken.Å minnes de døde bygger på et tverrfaglig forskningsprosjekt, og går utførlig inn på hvordan minnet om folk fra ulike grupper og stender i samfunnet ble ivaretatt. Egne kapitler er viet minnet om kongen, om adelsfolk, om prester, om bønder, om k