Miles Davis' fremste 70-talls-plate fullfører det Bitches Brew begynte på. Ikke bare rocker den hardere og er frekkere enn sin forgjenger, men Jack Johnson drives også av en puls som stikker dypere og er mer suggererende enn noen av Bitches Brew sine legendariske hjerteslag. Muligens er det slik fordi plata er kortere, mer helhetlig og tightere, og dermed unngår å drive tilsynelatende formålsløst rundt. Eventuelt oppleves skiva som en kulminasjon av en annen grunn: med Jack Johnson når Davis' jazzrock-gruppe sitt kunsteriske klimaks. Fra de eksperimentelle, funky og enorme gitarene til John Mclaughlin og Sonny Sharrock via de bluesa basslinjene til Michael Henderson til den imponerene rock and roll-beaten til Billy Cobham, bøyes og tøyes instrumentene til det ekstreme for å tilfredsstille mester Miles. Og, for å si det på denne måten, hans eget trompetspill er ikke helt bak mål det heller. Dette er Miles Davis som gir Sly & The Family Stone, Band Of Gypies og Santana en leksjon i hva man kan gjøre med rockemusikk. En av tidenes beste plater, uansett genre. Personnel: Miles Davis (trumpet); Brock Peters (spoken vocals); John McLaughlin, Sonny Sharrock (electric guitar); Steve Grossman (soprano saxophone); Herbie Hancock (organ); Michael Henderson (bass guitar); Billy Cobham (drums). Liner Note Authors: Dave Miles; Bill Milkowski. Recording information: Columbia 30th Street Studios, New York, New York (04/07/1970).