Steinar Opstads diktsamling «Å være flere» viderefører språk og motiver fra hans tidligere utgivelser, men representerer også en betydelig forskyvning i retning av noe annet: Diktene søker mot nye former og nytt innhold, der det personlige og det politiske kanskje er enda tettere vevd sammen enn før. Jeget i diktene snakker om kjærlighet, natur og naturtilknytning samtidig som det tar innover seg naturtap og miljøkrise. Også verdens tilstand i form av pandemi og dens medfølgende isolasjon og ensomhet blir beskrevet. Temaene reflekteres gjennom et jeg som har byttet omgivelser, gått inn i et parforhold og som har bosatt seg ved en innsjø på landet. Jeget blir konfrontert med virkeligheten på en måte som gjør det umulig å bebo sin egen ensomhet eller å være bare en.
All the categories
