Denne boken er et skarpt innlegg i den viktige debatten om den tradisjonelle psykiatrien som i stadig mindre grad svarer til forventningene fra myndighetene og brukerorganisasjonene. Etter forfatterens mening avhenger psykisk helseverns fremtid av evnen til å tilpasse seg endrede forventninger og rammevilkår.
Opptrappingsplanen for psykisk helse tilførte fagfeltet enorme summer, men resultatet svarer ikke til forventningene. Vi behandler stadig flere pasienter, men det reises ofte tvil om kvaliteten i tilbudene. Fremdeles er det mange som enten ikke får et tilbud eller som får et tilbud de ikke ønsker i form av tvunget psykisk helsevern.

Hva nå?
Skal psykiatrien komme seg videre, kan den ikke forlange mer ressurser. Nå er det innstillingen og arbeidsmåtene som må forandres. Aarre mener fagfeltet skylder folket bedre forvaltning av fellesskapets ressurser. Da må man være så kreativ som mulig innenfor forsvarlighetens vide grenser og være modig nok til å ta sjansen på nye og ukonvensjonelle arbeidsmetoder.

Hvordan?
I den videre utviklingen av fagfeltet bør den medisinske modellen være mindre dominerende enn i dag. Brukerne bør bli møtt med forståelsesrammer som de i større grad kjenner seg igjen i og må få større innflytelse på utformingen av tjenestene. Psykisk helsevern bør ha ambisjoner ut over de tradisjonelle helsetjenestene og bør se seg sjølv i et økologisk perspektiv.

Aarre gir en velskrevet, veldokumentert og overbevisende framstilling av hva som virker og ikke virker når det gjelder behandling av folks psykiske helse.

«Hvis noe innbyr til en saklig debatt om psykiatrien, er det denne boken. » Ane Farsethås i Dagens Næringsliv.

«Den er et viktig bidrag i diskusjonen om hvilket helsevesen vi skal ha. (...) Anbefales på det sterkeste.» Geir Morten Andersen i Fontene.