Det skulle gå fem år før Sufjan Stevens fulgte opp vidunderlige Illinois (2005) med nytt materiale - nærmest ut av intet kom denne timelange EP-en (opprinnelig utgitt kun digitalt), etterfulgt av studioalbumet The Age Of Adz. All Delighted People er bygget opp rundt to forskjellige versjoner av tittelsporet; en episk, snaut 12 minutter lang ballade med referanser til apokalypsen, eksistensiell kjedsomhet og Paul Simons "The Sound Of Silence". I tillegg bys vi på engler og spøkelser, barokk popmusikk og litt vindskeiv electronica, en gotisk pianoballade ("The Owl And The Tanager") og, avslutningsvis, "Djohariah" - en 17 minutter lang hyllest til alenemødre generelt og søsteren spesielt. Det hele er voldsomt ambisiøst i både tema og utforming, men Stevens er som kjent en mester innen det alternative popfaget. Så også her. All Delighted People er en hjerteskjærende vakker og forbløffende intrikat reise. Grandios, intim og melodiøs til tusen. Klassisk Sufjan.