Dette er årets franske sensasjon på bokmarkedet. Det er en selvbiografisk roman, en datters fortelling om livet med en alkoholisert mor og om morens selvmord. Den har fått en rekke priser i Frankrike og har solgt over 200 000 eksemplarer på noen måneder. Denne omfangsrike romanen er kanskje egentlig ingen roman, men mer av en ren erindringsbok, skrevet i en åpen, biografisk form, hvor forfatteren forteller historien om sinegen familie på morssiden, med hovedvekt på morens historie. Beretningen følgerLucile, som er Delphine de Vigans virkelige mor, gjennom barndom og oppvekst,som én av i alt ni søsken i en familie som i det ytre virker preget av overskudd og kjærlighet, men som hjemsøkes av tragiske dødsfall ved flere anledninger; via livet som ung hustru, som labil og uortodoks småbarnsmor, fabrikkarbeider, sekretær og prøvende akvarellmaler, hvor hun stadig konsumerer større mengder hasj og alkohol, fram til hun som sekstienåring velger å ta livet av seg. Ettersom forfatteren langsomt