Amalie Skram var en forfatter som sjokkerte i sin egen tid. I en tid hvor problemer og vanskeligheter skulle dysses ned og glattes over, hentet hun frem de ulykkelige kvinneskjebnene som ingen hadde skrevet om tidligere - kvinner som drikker for å klare hverdagen, kvinner som trekker på gaten, kvinner som ikke er i stand til å elske, kvinner som blir bedratt og forlatt, kvinner som blir giftet bort mot sin egen vilje og kvinner som blir ignorert på psykiatriske sykehus. Til og med hennes beste venn og kollega, Bjørnstjerne Bjørnson, klaget over alle de triste skjebnene i bøkene hennes. Men Amalie svarer Bjørnstjerne slik: «Jeg har skrevet om det virkelige livet. Selv kan jeg ikke en gang gå på gaten her jeg bor, uten å se så mye sorg og lidelse at hjertet mitt nesten blir sønderrevet. Dette kan jeg ikke gå utenom. Lykkelig er han som ser så høyt til værs at han kan det.» Det er en selvstendig og fri kvinnerolle Amalie Skram kjempet for med bøkene sine. Til tross for dårlige anmeldelser