Det er med megen glede vi kan melde at Green Day leverer sitt beste album siden gjennombruddet med Dookie i 1994. Og det sier faktisk en del, for siden den gang har bandet hverken slakket musikalsk eller mentalt, og ennå ikke sluppet en svak plate. Denne gang biter musikken hardt og konsist i sine tre minutter lange pønke-pop-angrep. Tekstmessig har de heller ikke latt seg slipe i kantene, og første singelen (tittelsporet) er et særdeles godt eksempel på det. Den handler selvfølgelig om "American idots" og er et særdeles poengtert spark i retning av en viss president og hans kumpaner. At melodien sitter som det legendariske skuddet, gavner selvsagt saken. Og når resten av materialet som fyller American Idiot ikke ligger mange hakkene etter tittelsporet, sier det seg selv at det er en nødvendighet for alle glad-pønkere i feststemning.