Denne boka tar for seg temaet ledelse og skjønnsutøvelse og bidrar dermed til å fylle et åpenbart kunnskapshull i den norske ledelseslitteraturen.
Spørsmålet som diskuteres er om lederes holdepunkter og handlingsrom for skjønn varierer med den situasjon de utøver skjønnet i. Mens stabile situasjoner kan knyttes til driftsledelse, kan turbulente situasjoner knyttes til endringsledelse. I mer ekstreme tilfeller kan vi snakke om krisesituasjoner og kriseledelse. I dette ligger en antakelse om at ulike situasjoner fordrer ulik ledelse, som igjen aktiverer ulike holdepunkter for skjønn og skaper ulike handlingsrom for skjønn. Videre tar vi opp spørsmålet om effektene av skjønn - det vil si om det skjønn som utøves, kan forstås som godt eller dårlig.
Boka er delt inn i fem deler. Etter en innledende diskusjon omkring skjønn som begrep og fenomen, følger 12 kapitler der lederes skjønnsutøvelse i ulike situasjoner analyseres. Avslutningsvis kommer en oppsummering av empirikapitlene og en drøfting av lederskjønn som prosess, betingelser for skjønnsutøvelse og effekter av skjønn.
Foruten redaktørene har 18 forskere fra UiT Norges arktiske universitet, Nord universitet, Universitetet i Agder og Universitetet i Bergen bidratt til bokprosjektet.