Anna Elisabeth Westerlund er kanskje Norges mest kjente synske i det tjuende århundre. Hennes liv var en ferd fra en gryende opplevelse av å være kallet, gjennom tvil og tro frem til en bekreftelse av rollen som seende. Eventyrlyst og en sterk trang til å utforske det ukjente var viktige drivkrefter i livet hennes. Og i alt hun foretok seg, var hun opptatt av regi – til dels dramatisk regi. Dette er beretningen om hennes liv. Men det er også en fortelling om et helt spesielt forskningsprosjekt: I 1971 var Bente Alver i gang med å forske på synske. Slik fikk de to kontakt, og samarbeidet varte helt fram til Westerlunds død i 1995. Sammen med politiet og Westerlund deltok Alver i en rekke søk etter forsvunne personer. Hun satt i Westerlunds godstol og ved hennes sengekant, var gjest ved hennes bord – og sammen med henne ved andres bord. Og etter Westerlunds død fikk Alver testamentert et omfattende materiale, blant annet tusenvis av brev Westerlund fikk om hjelp og råd.Dette