Det var med sitt tredje soloalbum, klassikeren Another Green World fra 1975, at det tidligere Roxy Music-medlemmet Brian Eno først begynte å eksperimentere med abstrakte lydbilder. Målet var å gjøre musikken romsligere og å ta i bruk nyskapende, luftige syntheffekter - resultatet ble et album som er rene bibelen for alle med en tå eller ti i ambient-leiren. Flesteparten av sporene på Another Green World er instrumentaler, men de låtene som prydes av Enos kjølige vokal og fritt assosierende tekster føles like fullt som en naturlig del av helheten (en helhet som for øvrig ble godt hjulpet av bidrag fra musikere som John Cale, Robert Fripp og Phil Collins). Fra det avsindige riffet på "Sky-Saw" og Robert Fripps gitarspill på "St. Elmo's Fire", via popmesterverkene "I'll Come Running" og "Golden Hours", til dvelende "Sombre Reptiles" og mørke "Spirits Drifting", er Another Green World fylt med uovertruffen atmosfære - rytmisk, omfangsrik, merkelig og vakker. Faktisk helt perfekt.