Anton Reiser - en psykologisk roman
Verdens første psykologiske roman er den blitt kalt, fortellingen om fattiggutten Anton Reisers oppvekst og ungdom. Boken vakte oppsikt da den utkom på 1780-tallet, ikke bare på grunn av mangelen på ytre handling og et desto større fokus på en ung manns indre liv og prøvelser, men også fordi den i følge forfatteren var selvbiografisk. Karl Philipp Moritz' alter ego har det alt annet enn lett: Foreldrene har nok med sitt; han føler seg tilsidesatt og ensom, sliter med sviktende selvtillit og søker tilflukt i et overspent fantasiliv. Og ikke nok med det: Han blir til stadighet forfulgt av sykdom, uhell og ulykker. Anton Reiser er en roman som langt overskrider tiden den er skrevet i og som synliggjør overgangen mellom opplysningstid og romantikk. Samtidig peker den langt fremover - både mot den realistiske, og mot den moderne psykologiske roman. Karl Philipp Moritz (1756-1793) ble født i Hameln og vokste opp i et strengt pietistisk miljø i Hannover i Nord-Tyskland. Han fattet tidlig interesse for den nye og unge litteraturen, Sturm-und-Drang-diktningen, og for det nyskapende tyske teateret. Han var i en periode tilknyttet ulike teatertrupper, men skaffet seg etter hvert en akademisk utdannelse. Moritz arbeidet som lærer, journalist og litteraturkritiker; han underviste i kunst, pedagogikk og lingvistikk og publiserte en rekke artikler og essays. Anton Reiser - en psykologisk roman, utkom i fire deler i årene 1785-90. Moritz pleide omgang med flere avtidens ledende intellektuelle og kunstnere, deriblant Johann Wolfgang von Goethe.