Utviklingen fra Benefit (1970) til Aqualung (1971) utgjorde et av rockehistoriens mest bemerkelsesverdige kvantesprang. I løpet av ett eneste album gikk Jethro Tull fra elektrifisert folkrock til gigantisk, konseptuell rock breddfull av sofistikerte komposisjoner og komplekse, intellektuelle tekster. Spranget videre til fullverdig progrock kom riktig nok først året etter (med Thick As A Brick), men Tulls utvikling var formidabel allerede her. Konseptet - den engelske kristendommens hykleri - er sterkere enn på de fleste andre konseptskiver fra 70-tallet, men det er musikken som gjør albumet til en soleklar klassiker. Variert, men helhetlig - Aqualung er Jethro Tull på deres aller beste.