Retorikks søsterbok! I Toposlære forklarer Aristoteles hva en 'dialektisk' diskusjon er: 'Denne undersøkelsen har som mål å finne en metode som kan sette oss i stand til å trekke slutninger på grunnlag av aksepterte oppfatninger, angående enhver påstand som blir oss forelagt, og selv unngå å motsi oss selv når vi må svare for oss.' Denne doble målsettingen er den samme som den Aristoteles gir i innledningen til Retorikk, hvor han begrunner at retorikken er en søsterdisiplin til dialektikken; begge deler angår på et vis alle mennesker; 'alle forsøker jo til en viss grad å prøve holdbarheten i et argument, eller selv fremsette ett, og å forsvare seg eller anklage en annen'. Men i Toposlære går han direkte over til å forklare hva en dialektisk deduksjon er; 'det er nemlig det vi er ute etter i den undersøkelsen vi nå har satt oss fore å gjøre. En deduksjon er et argument der visse forutsetninger av nødvendighet leder til noe annet enn det forutsetningene i seg selv sier.'