På mesterlig vis undersøker Merethe Lindstrøm det som står på spill i møtet mellom mennesker. Nordisk Råds litteraturprisvinnerens siste novellesamling har fått strålende kritikker. Det er foruroligende og uforutsigelig å gå inn i Merethe Lindstrøms novelleunivers. Novellene virker i spennet mellom den distinkte, lavmælte uttrykksformen og den veldige kraften og uroen i underteksten. Det handler om forholdet mellom mor og barn, mellom ektepar og venner, det handler om møter mellom mennesker. Men du slutter ikke å lese uten også å ha møtt deg selv. Novellene i "Arkitekt" sirkler inn det innerste, det såreste, ja, smertepunktene i enkeltmenneskets tilværelse. Personene vi møter, er i utgangspunktet utsatte, ensomme individer, men i møtet med andre, blir ensomheten akutt. De må bære seg selv alene, de strever med å finne feste, de har ikke noen å lene seg mot, det de har, er det konkrete rommet de beveger seg i og huset de går inn og ut av. I disse novellene skaper bygninger og rom rammer om tilværelsen, de kan avgrense, åpne opp eller sperre inne. På samme måte får tittelen Arkitekt både en eksistensiell og metafysisk betydning - ideen om en plan og en planlegger, på flere nivåer. Det foruroligende i novellene kan ligge i det uvisse, det som trykker på innunder. Som i novellen «Sult» der mor, far og to barn må ta inn på en øde campingplass, samtidig som en gruppe mennesker dukker opp i campinghytta ved siden av - mennesker hovedpersonen opplever som urovekkende og farlige. Men er det ikke hovedpersonens tanker om disse andre som utgjør den egentlige trusselen? Og det er her det uforutsigelige i Lindstrøms noveller ligger, vi vet ingenting sikkert, i det gåtefulle ligger mulighetene, svarene må vi utlede selv, og som leser aner vi noe gjenkjennbart eller noe som potensielt kan få betydning for vårt eget liv. Om "Arkitekt": "Nye nytelser fra Nordens novellemester. Du skal lese denne novellesamlingen fordi ingen skriver som Merethe Lindstrøm. (...) Lindstrøm skriver med et befriende og gjennomgripende alvor, både på litteraturens og handlingens vegne. Hun gir oss små univers fra helt vanlige menneskers liv, uten å lesse på med hverken virkemidler eller språkbilder. Og likevel føler vi uroen, angsten, nysgjerrigheten og ensomheten som om den var vår egen." Mari Nymoen Nilsen, VG (terningkast 6) "Irriterende godt. Noveller som gnager som småstein i skoen (...) Bare en virkelig god novellist får til noe sånt. (...) Er det noe Lindstrøms ensomme, utsatte skikkelser mangler, er det nettopp en plan eller ramme for livet sitt. En plan har til gjengjeld forfatteren som konstruerer tekstene sine med fintfølelse og presisjon - og noen kanter som ikke så lett lar seg slipe ned." Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten "Lindstrøm klarer det til gavns, på et tilsynelatende ubesværet vis. (...) Til tross for et konsekvent språk og relativt små variasjoner mellom fortellingene klarer Lindstrøm allikevel å gjøre hver situasjon unik. (...) Lindstrøm har en nysgjerrighet...