The Kinks og The Who drodlet med rockeoperaer, Deep Purple samarbeidet med The Royal Philharmonic Orchestra - Pink Floyd var ikke noe dårligere og entret 70-tallet med symfoniske bestrebelser. Hovedfokuset på Atom Heart Mother fra 1970 er to lange komposisjoner sterkt inspirert av klassisk musikk. Tittelsporet, skrevet av David Gilmour i samarbeid med den skotske komponisten Ron Geesin, er et viltvoksende mesterverk med utgangspunkt i en relativt enkel akkordsekvens. Gjennom tjue minutter ledes vi gjennom grandiose blåserekker og utenomjordiske korpartier blandet med stikk fra de ulike bandmedlemmene i Pink Floyd. Avsluttende "Alan's Psychedelig Breakfast" starter med lyden av noen som pusler rundt i sitt hjem, kun avbrutt av Richard Wrights keyboard og David Gilmours akustiske gitar, før hele bandet leder det hele trygt i land. De resterende tre sporene - folk- balladen "If", den psykedeliske "Summer '68" og Kinks-aktige "Fat Old Sun" - gir Atom Heart Mother en litt ujevn fremtoning, men med nok detaljer til å holde på oppvakte, interesserte lyttere.