Det finnes en overflod av gode innspillinger av Bachs cellosuiter på cd der ute allerede, og Queyras sier at dette er hovedårsaken til at han selv har ventet så lenge med å spille inn sine tolkninger. Han behøvde neppe å ha bekymret seg, for han spiller usedvanlig vakkert og uttrykksfullt, det er verdensklasse over denne utgivelsen. Her får trekk fra andre innspillinger: Schiffs velformede melodiske frasering, Pergamenschikovs smittende danserytmer og Torteliers vakre klang og en like altomfattende, smidig og ubesværet teknikk som Truls Mørk. Faktum er at Queyras er i stand til å fargelegge og artikulere denne musikken slik at instrumentet aldri er underordnet musikken. Queyras har bakgrunn fra Ensemble Intercontemporain der han samarbeidet med Pierre Boulez. Hans tidligere innspillinger er alle blitt meget godt mottatt, de to siste er: Arpeggione-sonaten med pianisten Alexandre Tharaud, som fikk en Editor's Choice i Gramophone og var månedens kammermusikk-cd i BBC Music Magazine, og cellokonsertene av Haydn og Monn med Freiburg Barokkorkester ble utnevnt til referanseinnspilling av BBC Music.