De har ingen tid å miste, i hvert fall skulle man tro det etter å ha hørt de tre første sangene på Pearl Jams niende album: "Gonna See My Friend," "Got Some" og "The Fixer" - bandet stormer ut og eksponerer oss for sine beste og mest punka sider. Med Barack Obama i Det hvite hus er det ikke rom for noen "Bushleaguer" eller politiske klagesanger, isteden får vi en snau halvtime med energisk, stort sett positiv rock frontet av en Eddie Vedder i storform. Han synger med en avslappet intensitet i stemmen som få gjør etter ham (selv om altfor mange har prøvd). Ta bare en ekstra lytt på balladene, kanskje i særlig grad avsluttende "The End", som like gjerne kunne vært på Vedders nydelige Into The Wild-soundtrack eller - ja, seriøst - en Cat Stevens-plate fra begynnelsen av 70-tallet. Men balladene ("Unknown Thought" er en annen fin en) definerer ikke Backspacer. Dette er nemlig hovedsakelig et kjapt album, inspirert av new wave og en ny president. Det er stramt og det er morsomt - og det er selvsagt produsert av Brendan O'Brien, noe annet ville vært uhørt.