Novellens emne er det triste, ensformige livet til en bankevokter ute på de øde brandenburgske furumoer, og de psykologiske spenninger mellom hovedpersonene, som gir seg utløp i voldsomme, tragiske tildragelser. Hauptmann (1862-1946) forfattet i alt 42 skueskpill, 20 fortellende prosaverker og en mengde lyrikk og episke dikt. Denne novellen utkom i 1888. Forfatteren mottok Nobelprisen i 1912.