«Hvordan har du det?» «Står til?» Hverdagssamtalen er full av slike spørsmål. Denne boka handler om den vitenskapelige tilnærmingen til spørsmålet om hvordan nordmenn «har det». Det vil si empiriske undersøkelser av befolkningens velferd.



I Levekår og livskvalitet gir forfatteren en bred beskrivelse av det teoretiske og metodiske grunnlaget for slike undersøkelser, og presenterer sentrale perspektiver innenfor to tradisjoner innen velferdsforskningen: Levekårstradisjonen og livskvalitetstradisjonen.


Er det samsvar mellom «objektive» mål på velferd, kartlagt gjennom levekårsundersøkelser og annen statistikk, og utviklingen av subjektiv livskvalitet? Er det grupper i befolkningen som får det verre, eller som på annen måte ikke følger med i velferdsutviklingen? Hvordan kan man sammenfatte informasjonen som undersøkelser av levekår og livskvalitet gir, i mål som forteller noe om velferden på samfunnsnivå? Hva er svakhetene ved FNs Human Development Index (HDI) og andre helhetlige mål på nasjoners velferdsnivå? Hvordan ser det norske velferdsnivået egentlig ut sammenlignet med andre land, når en tar for seg et bredere sett av indikatorer enn dem som inngår i FNs indeks? Forfatteren ser også nærmere på sammenhengen mellom velferdsforskning og verdivalg og på velferden blant barn og unge.
Boka er aktuell for studenter i sosial- og velferdsfag, inkludert sosiologi og statsvitenskap, hvor kunnskap om befolkningens velferd og velferdsutvikling står sentralt. Den er også aktuell for forskere og andre som er opptatt av grunnlagsspørsmål innen velferdsforskningen.