Mange bedrifter råder over kunnskap og informasjon som de ikke vil la andre utnytte: produktsammensetninger, fremstillingsmetoder, kunderegistre, markedsstrategier osv. Hemmelighold er en nødvendig del av mange bedrifters virksomhet. Skal en bedrift lykkes med hemmelighold, må den sikre at ansatte og andre som trenger den aktuelle kunnskapen i sitt arbeid, holder den hemmelig og ikke utnytter den for egne formål. Her kommer taushetserklæringer, confidentiality agreements, karensklausuler osv. inn i bildet. Dette er eksempler på at kunnskap og informasjon gjøres til gjenstand for rettslig regulering. Regler som verner mot at andre utnytter informasjon som bedriftene vil holde hemmelig, finnes imidlertid også i lovverket og i domstolskapt bakgrunnsrett. Både straffeloven og markedsføringsloven har bestemmelser som på visse vilkår setter straff for å utnytte, og i noen tilfeller også å røpe, andres bedriftshemmeligheter. I tillegg kan generalklausulen i markedsføringsloven § 25, som forby