Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genetisk kartlegging blir en stadig viktigere metode for å kunne gi helsehjelp som virker som tilsiktet.
Samtidig fører metoden med seg nye perspektiver på hvordan plikter og rettigheter til helsehjelp og beskyttelse av genetiske data skal forstås. Genetisk kartlegging kan beskrives som et integritetsinngrep overfor den som kartlegges, og andre som deler de samme disposisjoner. Kartleggingen kan også være nødvendig for å beskytte den enkeltes integritet ved at man får korrekt diagnose og effektiv helsehjelp.
I denne boken analyseres etiske spørsmål, internasjonale menneskerettigheter, reguleringer fra EU (EØS) og nasjonale lover, og hvordan de ulike reguleringsnivåene anvendes for å komme frem til hvordan persontilpasset medisin er regulert. Av nasjonale reguleringer behandles bioteknologiloven, helseforskningsloven og sentrale helserettslige rettigheter og plikter som plikter til forsvarlighet og til å gi informasjon, i lys av genetisk kartlegging.