På "Behind closed doors" har Maria Solheim fått med seg musikere som tilhører samme generasjon som henne selv. Det er ikke primært garvede session-musikere som akkompagnerer henne denne gangen, men blodferske fingre som serverer toner og groover uten nåde. Resultatet er fullt av trykk og umiddelbar spilleglede. Man fornemmer at Marias sanger og det fysiske uttrykket de har fått med det nye bandet henger sammen som én kropp. Låtene er på et vis spilt uten å være "arrangert". Så vel lyduttrykk som musikalsk stil har på denne måten tatt et markert skritt i forhold til "Barefoot" fra 2001. Resultatet er større enkelhet og større røffhet.
All the categories
