«Foran ham smilte en ung jente. Samba Diallo ble stående, fascinert, til tross for invitasjonen. Hun var høy og nett kledd i en svart ettersittende genser som ga halsen, ansiktet og armene en farge som av varm solnedgang. En tung masse av svart hår sto som en glorie rundt hodet og falt mektig ned mot skuldrene, der den gikk i ett med den skinnende svarte genseren. Halsen var slank, men ikke spinkel, og understreket en tung fast barm. Ansiktets røde sol strålte av to beksvarte enorme øynene som i sitt lys nølte mellom blussel og et forlegent smil. - Bare kom inn, gjentok hun. - Unnskyld, svarte han forfjamset.»I hjemlandet får Samba Diallo diallobefolkets tradisjonelle innføring i Koranen, og blir senere sendt til Paris for å gå på universitetet der. Her mister han berøring med sin islamske tro og sine senegalesiske røtter. Oppholdet i Frankrike blir en smertefull utfordring som setter Samba Diallos identiteten på prøve. Gjennom filosofiske, etiske og åndelige problemstillinger skildres