Stavkirkene er Norges unike bidrag til verdensarkitekturen. Nå som Riksantikvarens omfattende program for generell istandsetting av dem er fullført, har samtlige kirker en akseptabel tilstand. Men det er ikke nok å ha 28 godt bevarte stavkirker i Norge; her trengs kontinuerlig kompetanseheving for å gjøre bevaringsarbeidet tilstrekkelig kunnskaps- og forskningsbasert. Boka er et bidrag til den faglige utviklingen. I sju rikt illustrerte kapitler legger bokas mange bidragsytere sin tråd inn i kunnskapsveven om de norske stavkirkene. De gjør opp status for kunnskapsfeltet, og redegjør for ulike bevaringsideologier. Erfaringene fra arbeidet med konservering av kirkekunst og innvendig fargedekor i kirkene, formidles og drøftes. Nye fakta og metoder innen dendrokronologisk datering legges fram. Diskusjonen om håndverkerens rolle i kunnskapsbyggingen løftes opp. Boka rommer også en grundig forskingshistorikk, og en vitenskapsteoretisk analyse som peker framover og antyder nye forskningsoppga