Ordet hellig kan bringe sinnene i kok fordi det ofte forbindes med religiøs praksis, og ofte knyttet til bestemte og fastlåste praksiser av det. Ordet hellig kan også gi en følelse av forlegenhet. Det er likevel verd å stille motspørsmålet: Vil vi leve i en kultur og med et helsevesen der intet er hellig og alt kan reduseres til sosiale konstruksjoner? Er det verd å overveie om det ikke i møtet med et annet sårbart menneske, og også i forholdet til naturen, kan være noe hellig i betydningen ikke- menneskeskapt? Noe som kaller på ærbødighet, respekt, omtanke og omsorg, slik at mennesket pasienten, den pårørende, sykepleieren ikke reduseres til små tannhjul i et helsevesen preget av hektisk travelhet? Vil ikke et samfunn og et helsevesen der intet er hellig, være skamløst? Boken handler om disse spørsmålene. Den tar opp til kritisk drøfting hva som kan forstås med det hellige, og hvordan erfaringer av det hellige kan finne sted i et travelt sykehusrom og rundt sengen, fortalt i ettertid.