Tenk, i et helt tiår har tungrockgruppa Black Debbath gjennom sitt virke som en overordnet femte statsmakt vært premissleverandør for det offentlige ordskifte i kongeriket Norge. Uavlatelig har de manet til debatt, disputt, drøftelse og diskurs, og deres virkekraft og språklige punktlighet har skapt politiske "jordskjelv" med dønninger lagt opp mot maktens tinder. Ved å kle sitt engasjement og treffende vidd i en festdrakt av tungrock-stoff, har de maktet å bevege og engasjere deler av befolkningen som ellers utviser minimal interesse og delaktighet i det politiske ordskifte. Vi snakker altså om det tafatte proletareat, samfunnets daukjøtt. Det er disse som har støttet Black debbath gjennom ti usigelig seige og lange år, ved å kjøpe deres CD-er, t-shirts, gymbags, stickers, espadrillos, og ikke minst; deres konsert-tickets. Som en selvsagt del av rikssynser-eliten i Norge har Debbath slått hardt ned på alle former for urett og maktmisbruk, i et tiår preget av moralsk forfall og fordummende ideologi. De har utrettelig påvist at det er problemer innad i Høyre, de har uttrykt bekymring for det norske språks ve og vel, de har tatt til orde for å redde geirfuglen og de var sterkt engasjert i kampen for å få operaen til Bøler samfunnshus. De har hyllet så vel kvinnen og Ibsen med egne plater. De har laget en internasjonalt anerkjent reiseguide til Norge i tungrockform. Man spør seg: Hva er det de ikke har gjort? Black Debbath's Beste inneholder alle gruppas singler, fra debuten "Problemer innad i Høyre", til "(Han er en) Gaffeltrøkk driving mand" fra suksessfilmen Kurt blir grusom.