En ung kvinne driver gatelangs i Paris; hun forsøker å holde ensomheten på avstand mellom skiftene på gare du nord. Jobben hennes er å annonsere avgangs- og ankomsttider; hun er den anonyme stemmen som geleider publikum på rett spor til rett tid. Hun utfører jobben samvittighetsfullt og punktlig, omgitt av menneskemengden, men likevel avsondret fra den. På kafeene, barene, i bakgatene møter hun andre hvileløse og ensomme, menn som søker kontakt. Vinen gjør henne ør; hun lar seg rive med, tar risiko, lever på grensen av hva hun vet hun bør, hele tiden med tanken på ham i bevisstheten. Hun har tenkt på ham hvert minutt siden de kysset hverandre på en fest. Tenker han på henne? Céline Curiols debutroman tegner et fortettet og sterkt psykologisk portrett av en ensom kvinne i storbyjungelen. Boken er oversatt til en rekke språk og har fått svært godt mottakelse. Ikke bare er dette den beste debut-romanen jeg har lest på årevis; blant de samtidsromanene jeg kjenner til, er dette rett og slet