... Den andre var en mørk elv, full av grener, en elv som kom meg i møte med sivenes sus og summende sang. ... Jeg ville det ikke, hører du; jeg ville det ikke! Din sønn var en havn, og jeg har ikke bedratt ham, men armen til den andre trakk meg med som en bråttsjø i havet, som sele-tøyet på et muldyr. ... Med røtter i antikk tragedietradisjon risser Lorca opp en klassisk konflikt mellom individ og samfunn, mellom be-gjær og plikt, mellom liv og død. Basert på en nyhetssak som verserte i pressen i datidens Andalucía, skrevet i løpet av fjorten dager og fremført på scenen i Madrid i 1933, har Lorca her levendegjort et tragisk stoff, én kvinne og to menn, en uløselig og lidenskapelig splittelse, iscenesatt på Brudens bryllupsdag. Trukket med av kref-ter som hun forsøker å stenge ute, med en murvegg, to alen tykk, med behersket ekteskapelig samliv, for-søker hun å bekjempe det uavvendelige, men menneskets mørkere sider er for sterke, maktenes mumling umulig ikke å høre. Mytene, månen, kni