Tamir Muskat, Ori Kaplan og Tomer Yosef har siden glimrende Nu Med (2007) blitt enda flinkere til å mikse sjangre og innflytelser. På Blue Eyed Black Boy er de politisk skarpe, melodiene er iørefallende og låtstrukturene stramme, over et fundament fortsatt bestående av rock, reggae og hip hop blandet med solide porsjoner musikk fra Balkan og områdene rundt Middelhavet. Det er dansegulvvennlig, det er groovy, det er livsbejaende og sørgmodig - mye takket være stødige trommerytmer og de alltid tilstedeværende blåserne. Rase-, klasse- og politiske problemer står på agendaen, som i det dempede tittelsporet, men stemningen ellers er nesten utelukkende oppløftende - hør bare på låter som "Move It", "Marcha De La Vida", "Balcumbia" og avsluttende "War Again". Blue Eyed Black Boy ble spilt inn på et knippe lokasjoner like imponerende varierte som selve albumet: Kaplans nye bosted Wien, Østerrike, Beograd i Serbia og guttas felles hjemby Tel-Aviv i Israel.