Wilco har sluttet med 10 minutters feedbackeksperimenter og på sett og vis vendt tilbake til røttene. Eller i hvert fall nesten. På Sky Blue Sky skaper igjen Wilco sin helt egne musikalske verden - denne gang inspirert av jam-rocken til Television og Grateful Dead, tilsatt gode doser pastoral vestkystrock. Det er fascinerende og drømmende, varmt og søtt, men aldri bløtt og klissete. Det er noe hverdagslig over det hele. Som da Jeff Tweedy tar for seg etterdønningene av et samlivsbrudd i "Hate It Here", og fokuserer på rengjøring, bretting av skjorter og klipping av gress for å beskrive lengselen. En fantastisk låt. Men misforstå ikke: Sky Blue Sky rocker tidvis minst like godt som noe annet Wilco-album; det er bare fritt for Jim O'Rourke-støy. Her lever og syder musikken under en rolig overflate. Og man vet jo at den stilleste grunn har den dypeste bunn. Bandet har selv produsert med hjelp av teknikerne Jim Scott (Red Hot Chili Peppers, Dixie Chicks) og TJ Doherty (The Hold Steady, Steely Dan). Wilco har denne gang to nye medlemmer: Nels Cline (gitar) og Pat Sanson (gitar, keyboard).