ERIK MAGNUS BOE har i mange år vært en idérik og nyskapende nestor i forvaltningsrett. Med denne boken utvikler og viderefører han tankene sine med til dels uventede konklusjoner, blant annet om prosedable grunnlag i kontrollen av forvaltningen, ikke bare i erstatningssaker, men i enhver sak hvor det er spørsmål om forvaltningen har overholdt samfunnsforpliktelsene sine.
Forfatteren tar sikte på å påvise at det gjelder ett sammenfattende grunnkrav i alminnelig forvaltningsrett, et grunnkrav som i for liten grad har vært løftet frem, nemlig prinsippet forsvarlig forvaltning. All offentlig forvaltning må være forsvarlig, hevder Boe. Den må være forsvarlig hjemlet, virksomheten må være forsvarlig utøvd og saksbehandlingen må være forsvarlig. Ikke minst må forvaltningens systeminnretning være forsvarlig. Spesielt grensesprengende er den siste påstanden. Boken er rik på eksempler som gjør det lett å oppdage når forvaltningen greier - og ikke greier - å etterleve grunnkravet til forsvarlig forvaltning.