I 2008 debuterte Bon Iver med For Emma, Forever Ago, innspilt i ei avsidesliggende hytte og minst like vakkert som det var kritikerrost. Tre år senere følger den falsettrøstede skjeggebassen Justin Vernon opp med selvtitulerte Bon Iver, hvor hans grep om de nydelige balladene strammes ytterligere. Ikke dermed sagt at dette er et prosjekt i stillstand: Andrealbumet har et rikere og fyldigere lydbilde, hvor forgjengerens akustiske framtoning utvides med silkemyke elgitarer, intrikate synth-arrangementer, hornseksjon og strykere. Dette er i det hele tatt mer av et bandprosjekt enn forgjengeren, med bidrag fra både Vernons faste samarbeidspartnere og nyere bekjentskaper - sistnevnte inkludert Greg Leisz (Lucinda Williams, Wilco) på pedal steel. De ti låtene (flesteparten oppkalt etter byer) sogner til både indierock og roots, soul og pop, med et lydbilde preget av lavmælte stemninger og delikate vokaleffekter. Og en total, altomfattende skjønnhet som har luft under vingene og beina på skogbunnen.