Stjerneperkusjonist Erland Dahlens bølge av lyd inkluderer blant annet gamle trommeskinn, en musikalsk sag og klinkekuler mot et fat.   Selv om Dahlen gjerne betegnes som en trommis, er det ikke i nærheten av beskrivende for det han oppnår med «Bones». Dette er den siste og fjerde utgivelsen i en serie av soloalbum i stadig utvikling: «Clocks» (2018), «Blossom Bells» (2015) og «Rolling Bomber» (2012). «Bones» er en minimalistisk symfoni av repeterende tema og motiver, men en symfoni som bruker så mange perkussive ressurser som mulig. Musikken treffer lytteren som en bølge, kombinerte perkussive rytmer skaper massive motiver som fører en gjennom avanserte lydlandskap. En musikalsk sag møter effekten av bue på zither og spøkelseslignende ordløse vokaler mellom en skog av obskure elekroniske droner, bjeller og gonger.   Resultatet er en blanding av musikalske stiler og ressurser som ikke har noen åpenbar innflytelse fra en annen artist, dette er Erland Dahlen