Under artistnavnet Lana Del Rey (en hyllest til Hollywood-ikonet Lana Turner så vel som den brasilianske 80-tallsdoningen Ford Del Ray) kom 25 år gamle Elizabeth Grant som ei kule høsten 2011. Med særegen blanding av nostalgisk glamour og sår indiepop gikk den eksepsjonelle singlen "Video Games" sin seiersgang gjennom musikkblogger, TV-serier og internasjonale radiostasjoner, og havnet høyt oppe på de fleste lister over årets beste låter. Med mildt sagt etterlengtede Born To Die viser hun enda flere sider av sitt betydelige musikalske talent. Born To Die er Lana Del Reys første "ordentlige" album (selvtitulerte Lana Del Ray A.K.A. Lizzy Grant var digitalt tilgjengelig en kort periode i 2010). Her finner vi selvfølgelig "Video Games", i tillegg til b-siden "Blue Jeans" og andresinglen med samme tittel som albumet, men også en rekke andre perler. "Off To The Races" er for eksempel fem minutter med fengende trommebeats og en vokal som veksler (noe foruroligende) mellom diva og Lolita, mens Lana både rapper og synger over trip hop-aktige rytmer på "National Anthem" og leverer smektende strykersoul på "Million Dollar Man". Albumet byr på indiepop og R&B,; sensualitet og uskyld, melankolsk retro-stemning og inspirasjon fra moderne hip hop - alt blandet sammen til en kombinasjon som artisten selv kaller "Hollywood sadcore". En treffende beskrivelse på et nydelig album.