Bruce Springsteens første utgivelser presenterte verden for en søkende artist med røtter i jordnær og sjelfull folkrock, i sporene til Bob Dylan og Van Morrison. Med Born To Run (1975) tok han det endelige steget fra gatesmart rocker til gjennombrudd som superstjerne. I 1974 uttalte produsent og musikkskribent Jon Landau de berømte linjene om at han hadde sett "rock and roll future, and its name is Bruce Springsteen". Forventningene til tredjealbumet ble ytterligere høynet av et plateselskap som la store midler i forarbeid og påfølgende massiv promotering. En langvarig og utmattende studioperiode, der det ambisiøse målet var å synge som Roy Orbison, skrive som Bob Dylan og høres ut som Phil Spectors 60-tallsproduksjoner (kjent som "wall of sound"), ble belønnet med både kunstnerisk og kommersiell suksess for Bruce Springsteen og hans E Street Band. Born To Run er nærmest en rock-opera for proletariatet, overdådig arrangert og med svulmende produksjon, men uten å miste rockens villstyrige urkraft og umiddelbart fengende kvaliteter av syne. Med utgangspunkt i det enkle og nære - gatene i New Jersey, samfunnets tapere og utstøtte, den urolige ungdomstiden - forfattet Springsteen historier som "Thunder Road" og tittelsporet der han omfavnet et stort følelsesregister av sinne, håp, knuste drømmer og bitter resignasjon. Sentrert rundt den klassiske myten om "den amerikanske drømmen" som knuses - og den ukuelige viljen til å reise seg, lanserte Springsteen et tematisk univers han senere skulle bygge mye av sin karriere på å formidle i ulike varianter.