Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954) startet i 1909 verdens første kvinnelige rederi . Skipsfarten var Norges viktigste næring og sterkt mannsdominert, men i løpet av få år klarte Brummenæs og Torgersen å bli respekterte og suksessrike skipsredere. De to kvinnelige kompanjongene mistet hele flåten i løpet av 1. verdenskrig, men etter kort tid bygget de opp rederiet sitt igjen, og sto oppreist gjennom den økonomiske krisen som inntraff i mellomkrigsårene. Så inntraff en ny verdenskrig. Historien om Brummenæs og Torgersen strekker seg over en sentral periode i norsk historie, og utspilles i en by som på få år vokste fra å være et ubetydelig strandsted til å bli en av landets viktigste sjøfartsbyer. Parallelt kjempet norske kvinner seg fram på stadig nye arenaer, og det var ikke bare som skipsredere Brummenæs og Torgersen viste vei i kvinnekampen. Den eldste av dem, Hanna, spilte en aktiv rolle i det offentlige liv, men ingen var i tvil om at den mildere Bertha var