I 2000 gikk Dave Matthews Band i studio med produsentlegenden Steve Lillywhite for å spille inn et nytt album, et album som fikk arbeidstittelen The Summer So Far. Det ble dog ingen solfylt affære. Matthews var deprimert, innspillingsprosessen gikk tregt og plateselskapet var misfornøyd med skivas melankolske sound. Mot slutten av innspilligen ble Lillywhite sparket til fordel for Glen Ballard, Alanis Morissettes suksessrike samarbeidspartner. Matthews og Ballard bestemte seg for å legge Lillywhite-materialet på hylla, og skrev isteden ti ny sanger på ni dager, sanger som senere skulle utgjøre bærebjelken på det millionselgende Everyday-albumet. Låtene fra The Lillywhite Sessions ble imidlertid kjent over internett, og etterspørselen etter Matthews' "Lost Album" ble enorm. Busted Stuff er ikke The Lillywhite Sessions. Ikke helt i hvert fall. Arrangementene er annerledes, strammere, og flere av sangene er reinnspilt med mer fokus på Matthews' triste stemme. En stemme som i sitt møte med oppløftende musikere skaper en perfekt symbiose. Mange amerikanske kritikere kaller dette Matthews' beste album. En påstand det er mer hold i enn noen hadde kunnet håpe.