Dette er historien om hvordan en by og et omland fant sammen. Fra grunnleggelsen i 1816 til midten av 1850-årene hadde Bodø by bare 200-250 innbyggere. Byen ville ikke vokse. Omlandet med bygder som Bodin, Skjerstad og Kjerringøy interesserte seg lite for kjøpstaden - folk seilte heller til Bergen. Familiene Jakhelln og Koch hadde etablert et handelsmonopol som hindret nye kjøpmenn adgang til byens tomter og handel. Den lille kjøpstaden isolerte seg, og flere spådde at byen ville gå til grunne. I slutten av 1850-årene snudde lykken. Monopolet ble brutt ned, og silda skapte en eventyrlig sterk vekst for byen og omlandet. I årene som fulgte, tok Bodø by form og ble et sentrum for bygdene rundt. I bind 2 av Bodøs historie stiller Knut Dørum spørsmål, drøfter og sammenligner, og kommer med nye forklaringer på større samfunnsendringer. Skal vi akseptere teorien om at det var silda som i stor grad skapte Bodø by? Eller at Bodø og omlandet var tilbakeliggende områder, som var bundet av tradisjon og var lite endringsvillige? Kan årsaken til den store dødelighetsnedgangen på 1800-tallet snarere være en ny forståelse av helse og sykdom enn den tradisjonelle potetforklaringen? Like viktig er det å vise mangfoldet i forklaringer, som sammen kan gi et mer utfyllende bilde av Bodøs historie.