Mer fengende, lettbeint "rock" fra Canadas indie-supergruppe nummer én. Newman, Case og Bejar fortsetter å perfeksjonere et stadig tydeligere uttrykk; tidvis entusiastisk, tidvis vakkert, tidvis ørlite vindskeivt - som Hollies i møte med Syd Barrett, eller noe i den gata. Et av høydepunktene nås i det bedagelig anlagte, ekstremt iørefallende tittelkuttet - en låt som virkelig tiltrekker seg oppmerksomhet. En liten melodi, enkel instrumentering og en stor stemme i front. Ofte skal det ikke mer til. En annen favoritt: Dan Bejars "Myriad Harbour", en Manhattan-hymne god som noen, bl.a. omtalt som en slags indierockens svar på "New York, New York". Vi får se om den har like bred appell ...
All the categories
