5/6 i Dagbladet  "Majestetisk" 5/6 i Aftenposten  "Et band på sitt beste" 5/6 på NRK.no 28. januar slipper Madrugada sitt nye album, Chimes At Midnight. Utrolige 13 år har gått siden forrige album, den selvtitulerte femteskiva fra 2008. Å si at vi gleder oss til oppfølgeren er mildt sagt en underdrivelse. Da Madrugada samlet seg igjen i 2019, for å feire 20-årsjubileumet til det klassiske debutalbumet «Industrial Silence», var det et par ting som umiddelbart ble klart for de tre gjenlevende originalmedlemmene. Det første var at interessen for Madrugada, uten tvil det største rockbandet i Norge i de 10 årene mellom 1999 og 2009, var like stor. Ja, den hadde vokst seg større i løpet av fraværet, ikke minst ute i Europa. Det andre var at de tre medlemmene aldri hadde hatt det så gøy på turné sammen før. Vokalist og gitarist Sivert Høyem: – Det var som om den siste Lego-klossen i byggverket kom på plass. Jeg har aldri følt meg så selvsikker og fri på scenen før. Det var null stress. Tidligere hadde det alltid vært veldig mye stress. Turneen, oppunder 100 konserter lang, ble et triumftog, med blant annet to utsolgte kvelder i Oslo Spektrum, festivaljobber over hele Norge og en lang serie konserter på kontinentet, der bandet nå solgte ut dobbelt så store haller som tidligere. 10 år etter at bandet hadde lagt inn årene i kjølvannet av gitaristen Robert Burås’ bortgang, følte de tre originalmedlemmene – Høyem, Frode Jacobsen (bass) og Jon Lauvland Pettersen (trommer) – at de «var på en tripp de ikke ville skulle slutte». De ville spille flere konserter. Og for å kunne gjøre det, var alle enige om de måtte lage ny musikk: «Trippen» kunne ikke bare være en nostalgitripp. Slik hadde det seg at Madrugada, som gjerne bruker lang tid på å bli enige om det meste, gikk av scenen i desember 2019 – og rett inn i øvingslokalet. Jacobsen: – Vi ga oss selv strenge tidsfrister. Vi booket studiotid i Sunset Sound i Los Angeles i slutten av februar 2020, og hadde halvannen måned på oss til å komme opp med og øve inn materialet. Den lystbetonte stemningen fra konsertene satt fremdeles i oss. Så det gikk over forventning. Høyem: – Vi jobbet slik vi pleide. Hver enkelt tar med seg noe inn, og så foredler vi det sammen. Når vi er i gang, setter alle sitt preg på det. Vi hadde «Industrial Silence» i blodet etter turneen, og jeg følte at det gikk en direktelinje tilbake til de formative årene våre. Vi låt som Madrugada. Arbeidet foregikk i bandets eget studio, Malabar, i Oslo, i Velvet Recording i Spydeberg (der ett av sporene på albumet, «Imagination», ble spilt inn) og i Berlin. 70% av materialet på det ferdige albumet er helt ferskt. Men bandet reddet også et par eldre låter fra skrivebordsskuffen: «The World Could Be Falling Down» har sine røtter i tiden rundt det første Madrugada-albumet. «Slowly Turns The Wheel» stammer fra perioden mellom det tredje og det fjerde. Lauvland Pettersen: – Prosessen var veldig annerledes enn forrige gang jeg spilte inn album med Madrugada...