Det har tatt altfor lang tid, blitt altfor dyrt og vært en kilde til flere vitser enn noen annen ikke-utgitt plate i historien. Men til slutt kom den. Axl Rose har jobbet med Chinese Democracy siden 1994 og brukt drøssevis av musikere og studiotimer. Innspillingen har vært så preget av skandaler og utsettelser at man har tenkt "hvor dårlig kan det egentlig være?" snarere enn "tenk så bra det blir ..." Guns N' Roses var tross alt verdens kanskje fremste rockeband i en femårsperiode, så klart fallhøyden er stor. Men Axl uten Slash og Izzy tryner ikke. På ingen måte. Nine Inch Nails-koblingen er uunngåelig (NIN-gitarist Robin Finck har tross alt en sentral rolle), og dette må kunne sies å lyde mer "industrielt" enn GnR gjorde i sine glansdager. Samtidig er det verdt å merke seg Axls karakteristiske ulvehyl, for neimen om det ikke er like sylskarpt som på Appetite eller Illusion-skivene. Det er et kraftig redskap, en drill med mye følsomt og crazy tilleggsutstyr. Godt å høre den igjen.