Med debuten Oracular Spectacular (2008) og singler som "Time To Pretend", "Electric Feel" og "Kids" traff MGMT danseglade popelskere midt i mellomgulvet med sin funky, psykedeliske indierock. Oppfølgeren Congratulations viser på sin side at hippiegutta Andrew VanWyngarden og Ben Goldwasser har flere strenger å spille på. Tydelig britiskinspirert både musikalsk og tematisk - her er låttitler som "Brian Eno" og "Song For Dan Treacy" - har duoen i samarbeid med Pete "Sonic Boom" Kember (Spacemen 3) snekret et gjennomført album som nok kan tolkes som en reaksjon på den uventede suksessen. Euforien fra debuten har nemlig blitt byttet ut med en snedig vri på den klassiske popmusikken; også denne gang synthspekket og boblende, men med hooks som gjerne trenger et par ekstra gjennomlyttinger før de huker seg fast i pannebrasken. Åpneren "It's Working" gir i løpet av sine drøye fire minutter en glimrende introduksjon til et album inspirert av både Syd Barrett, The Kinks, David Bowie og Joe Meek, singlen "Flash Delirium" er fengende og analog-låtende med frenetisk rockeklimaks og nevnte "Brian Eno" gnistrer av punka energi. Congratulations er rett og slett en helhetlig, selvsikker og sjarmerende overraskelse.