Dette er Dams (1880-1972) første bok i norsk oversettelse. Etter en harmløs sykdom som uventet fører med seg en dødelig sykdom, følger vi den navnløse hovedpersonens selvransakelse på sykehuset. Han føler at hans liv har gått i feil bane, kursen han valgte førte ingen steder hen. På veien har han mistet synet av sin familie, konen og barna som han elsker. I dødskampens lysskjær vokser skyldfølelsen over et selvopptatt og forspilt liv. Forsterket av minnet om sin medvirkning til en ung pikes tragiske død, søker han sin endelige bestemmelse og tilgivelse i gjensynet med pikens søster.