Hvordan skal skolene klare å gi elevene den helhetlige kompetansen de har krav på? Forfatterne viser at målet kan nås gjennom en tilpasset opplæring basert på elevenes ulike evner og behov. Dette krever imidlertid at skolene har en strategi for differensiert opplæring med fokus på elevmedvirkning.
Forfatterne tar for seg prosjektet Differensiering og tilrettelegging i videregående opplæring. Alle fylkeskommuner og videregående skoler i landet deltok, og dette er samlet sett det største pedagogiske utviklingsarbeid som noen gang er gjennomført i den videregående skolen. Læringssenteret har hatt det nasjonale ansvaret.
Boken, som er prosjektets sluttrapport, handler blant annet om forholdet mellom tilpasset opplæring, spesialundervisning og differensiert opplæring, og forfatterne reiser kritikk mot en form for tilpasning som fører til ettergivenhet som undervisningsstrategi. I tillegg presenteres de sju grunnleggende kategoriene for et differensiert opplæringsforløp innenfor skolen som en lærende organisasjon. Boken kan brukes som en innledning til arbeidet med Kvalitetsutvalgets innstilling I første rekke, om forsterket kvalitet i grunnopplæringen for alle (2003).
Dataene og eksemplene i boken er hentet fra den videregående opplæringen, men innrammingen er gyldig også for ungdomsskolen og i svært mange sammenhenger også for barneskolen. Forfatterne fremhever da også behovet for å se sammenhengen i den 13-årige grunnopplæringen.